MINDRE VINGESPENN

 

-Etter en vår med orre og tiurleik. Og etter å ha fulgt canadagås og trane med vingespenn større enn fotografen sjøl, er det artig å bare coole ned, koble til macro'n, og tusle ut i hagen. Der har sommerfuglene klekket, og er i full gang med å samle nektar i blomstrebde syrin.

-En pinsehilsen til sjefsblogger Geir Egil og alle som besøker bloggen hans fra Fossekallen.

 

 

 

PÅ EGNE BEIN

 

Så har det skjedd: Herr og fru trane har fått årets avkom på egne bein. Idag forlot en knøttliten kjempefugl reiret og tok den første svømmeturen over på tørt land godt passet på av mor og far.

Tenk hvor stor det lille knøttet må bli før trekket starter om noen måneder! Her må det beites mange timer i døgnet!

 

Fossekallen overvar seansen i Aurskog-Høland.

 

 

Her kommer en fin videosnutt fra Fossekallen. Det tok litt tid og få publisert den, men nå har jeg invester i et videokonverteringsprogram som skal takle de aller fleste formater.

Vårens tredje hoggormmøte. Kult!

Dagens naturopplevelse. I dag reiste jeg til skogs kl 0730. For b-mennesker er jo det veeeldig tidlig på en lørdag. Jeg var småtrøtt og la meg i gresset og småsov. Skulle bare snu meg litt. Jeg hørte en lyd og gløttet på øynene. Da så jeg rett inn i øynene på et rådyr. Jeg holdt meg rolig og fikk lurt opp kameraet. En fin opplevelse.

FØRSTE SVØMMETUR

 

Hei sjefsblogger.

Her er en liten, dunete hilsen fra Aurskog-Høland.

Herr og fru canadagås har fått unger på vannet, og jeg var så heldig at jeg fikk oppleve første tur med gjengen.

Det er på full fart mot sommer!

 

Hilsen Fossekallen

hoggormmøte

Hoggorm. Litt annet møte enn stålormen. I dag var jeg på sykkeltur i Romeriksåsen. Langs skogsbilveien lå den og solte seg. Jeg hoppet av sykkelen i en fei og startet filmingen. Et kort, men morsomt møte.

stålorm

Traff på denne skapningen da jeg var på vei for å henge opp foringskasse til måren jeg så i går.

Så flere av den i fjor, men dette er første filmsnutt.

Stålorm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anguis fragilis
stålorm, kopperøgle, sleve
Hører til:
stålormer,skjellkrypdyr,virveldyr
Habitat:
skog
Utbredelse:
Europa, Lilleasia, Transkaukasia, Iran
Stålorm er den eneste norske representanten for gruppen stålormer. Selv om den mangler bein er den ikke en slange, men en øgle.
En kan lett se at stålormen ikke er en slange på at den har øyelokk som kan åpnes og lukkes. Dessuten har slanger alltid bare én rad med skjell under buken, med unntak av arter med et akvatisk eller underjordisk levevis, mens øgler har flere.
Stålormen blir opptil 40 - 46 cm lang, og er stålgrå eller kobberbrun. På grunn av at den har beinplater i huden under skjellene er den stiv i bevegelsene. Hannen er som regel ensfarget grå, mens hunnene er lysebrune med mørkere sider, og en mørk stripe langs ryggen. En sjelden gang kan en se eksemplarer med blå flekker. Det vitenskapelige navnet kommer av stålormen i likhet med firfisla, kan kaste fra seg halen om en fiende angriper (autotomi).
Arten er mest aktiv i skumringen og demringen, ettersom de viktigste byttedyrene er snegler og meitemark. Om dagen gjemmer den seg under steiner og trestammer, men kan komme fram i regnvær. I Norge kommer den ofte ut i solskinn, på veier eller åpent glenner i skogen for å utnytte solvarmen. Den har en todelt tunge, og et velutviklet Jacobsons organ, så luktesansen er viktig når stålormen skal finne bytte. Selv blir den jaktet på av blant annet rovfugler, kråke, skjære, piggsvin og grevling.
Stålormen trives best i løv- og blandingsskog med fuktig mark, men kan også treffes i kulturlandskap, så lenge det er nok fuktighet og tett vegetasjon. Den føder unger i august - september, og er altså ikke eggleggende. Vinterstid ligger stålormen i dvale, og da kan en ofte finne mange individer samlet på et sted.
Dette dyret er helt ufarlig, og i henhold til Viltlovens § 3 er det forbudt å fange, jage, drepe eller skade stålormer.

Mår

I dag opplevde jeg noe som kanskje få andre har opplevd. Gikk og ruslet i ro mak. I t-skjorte stilte jeg meg under ei gran når det kom noen dråper fra himmelen. Klådde litt på kamera og somla litt. Hørte plutselig litt rasling til venstre for meg. Opp i grantreet klatret det en mår! Vi vekslet et raskt og overrasket blikk på hverandre. Den føyk høyt opp og jeg sto igjen nede og måpte. Tror nesten den ikke skjønte hva jeg var. Jeg sto under treet i vel 30 min og filmet m G10. Ser at det gynger i greiner, men ser ikke måren. Derimot har jeg mye lyd! Den bjeffet og knurret hele tiden jeg sto under. Ble stille da jeg gikk. Kul opplevelse. Lurer på om jeg skal begynne med foring. Den er glad i honning. Hilsen Piotr. Back in norwegian wood. PS! bildet er stjålet fra internett : (

Takk for bilder fra Fosekallen.

SNART KLEKKING

 

Regner med at sjefsblogger'n er rimelig lei nå. Etter dagevis med Grand Prixstress i Moskva.

Kanskje han kommer ned i myra igjen, med en liten hilsen fra de store skoger i øst? altså ikke lenger øst enn Aurskog.

Her går livet sin vante gang og både canadagås og tranemor venter smånøster om ikke lenge.

 

Hilsen Fossekallen

Euro Club

MGP er moro, og etter arbeidstid er det enda mer moro.

For da er det fest.

Stilige dansere!

For deg som er lei av all tiursnakket for i år, må jeg bare avslutte med denne. Likner veldig den norske arten, bare litt brunere. Tror det kommer av den røde politikken. Vil  tro den er i samme familie. Fant to utstoppede i utstillingsvinduene til en jakt og fiske-butikk like ved det gamle hovedkvarteret til KGB i Moskva sentrum.

 

Noen bilder fra MGPs presseområdet og pressekonferansen etter semifinalen. Spreke Svetlana Loboda showet og danset på bordet. Jeg heier på henne. 

 

Moro på tur. Kan med sikkerhet si at det er lettere å finne fram på Metro-senteret på Lørenskog enn Moskvas Metro. Brukte mye over en time for å komme meg til den røde plass i underverdenen. Ble sendt på avveie av en soldat. Ikke lett å være turist i et land hvor så og si ingen snakker engelsk. Brukte maks 10 min hjem til hotellet når jeg stolte på meg selv. Bilder fra metroen og Vasilij-katedralen på den røde plass. metroen imponerer. Den frakter folket fort fram og det er ingen ventetid. Skal du til Moskva er den å anbefale. Taxi er ofte vanskelig å oppdrive, dyrt og så er det tett trafikk hele tiden.

Den røde plass

Ordentlig turist. Måtte jo sjekke ut den røde plass.

Testsending fra Moskva og hotellet Holiday Inn. Været er litt kjølig og overskyet. Hotellet er bra. Vet ikke hva jeg ventet, men det er i hvert fall god standard. Koster kr 1700 per natt. Tror nok GP bidrar til det. Blir lite natur på bloggen framover, men får ta det igjen senere. Har fått en fin video fra Fossekallen. Rakk ikke å gjøre noe med den i går. Da er det på tide med foring. Vi er to timer foran Norge.

Malin har hestedilla. Det kan dere se utfra bildene. Alle hestebildene har Malin fotografert i dag ettermiddag i Nittedal. Hun brukte Canon 1dmkII og 400/2,8. Kanskje hun blir en ridende fotograf?

TIUR TIL GÅRDS

-Veit ikke riktig om det går an å muntre opp en frustrert moskus og tiur-blogger
med hoven ankel og beinet på en stol, men etter alt styret med leik og jakt på
storfuglen langt til skogs går det jo an å prøve . . .!
-Denne tiuren dro til gårds i Høland. Sværingen blir liten blant maskiner og
utstyr.
-Hilsen til sjefsblogger'n fra Fossekallen!

-------------------------------------------------------------------------
Få din egen, gratis e-postadresse på Start.no

På tur med Fossekallen.

Med jevne mellomrom møter jeg Bjørn og Hc til friluftslunch ved et lite vann på Mangen som vi har døpt Beaver Creek.

Bever er det der, men de er sjeldene å se. Derimot så vi i går grågås og trane på reir.

Vi kjørte en liten tur og så orrhøne og røy. Lunchen besto nok en gang av egg og bacon. Tradisjonskost i bc.

På hjemturen oppdaget vi to beitende elger på et jorde. Tok noen bilder før de ruslet til skogs.

Nå sitter jeg inne med vond og hoven ankel. Kan knapt gå. Måtte trekke meg fra jobb fredag, lørdag og søndag : (

Ettersom jeg ble skremt av en rev i dag, må jeg jo legge ut et revebilde. Dette er tatt av Fossekallen Bjørn (!). Tida framover nå skal jeg bruke på rev og hoggorm.

Her ser du flere bilder av dagens stjerne. Den freste mot meg et par ganger,
den stakk og jeg fulgte etter. De siste bildene tok jeg av den da den kikket
på meg med et skarpt blikk mens den var under ei lita gran. Så krøyp den
under noen kvister og ble borte.

 

Jammen er dette en opplevelsesrik dag. Først reven i hiet, så hoggorm. Ormen ligger skjult under lyngen. Jeg sitter i sola og venter på at den kryper fram så vi kan sole oss sammen.

Hvor heldig/uheldig går det an å bli som naturfotograf? Jeg har fine områder som jeg går tur i. For noen år siden fulgte jeg en sti som endte opp i et område med sandbakke. Der fant jeg hi-innganger, men ikke ferske spor. For noen dager siden undersøkte jeg området på nytt. Denne gangen var det nylig gravd i hiet. I dag gikk jeg også innom. Da så jeg spor i danda. Det er to innganger. Jeg sto en meter fra det ene hullet og så ut en retning for kamoteltplassering. Plutselig piler det en rev ut fra hiet! Kunne nesten fått hjerteinfarkt. Nå blir det revestreker heretter.

Her er artikkelen.