En orrhane langt ned på jordet, tok meg jammen på ordet, den hoppet og spratt og spilte besatt, for den manglet en høne i koret. Hilsen limrickongen.

En søvnig kar fra Nittedal på tiurleik gikk, der begynte han å skrive en limerick. Men tiuren fotografen vekte, da den med sitt nebb knepte. Det ble ikke bilde uten minnebrikk.

Dyna har lokket seg om min smekre kropp, gammel mann drømmer om en morgen uten fotsopp. Da øynene åpner seg før alarmen ringer, og føtter lett på parketten springer. En liktå så lystig hamrer, hardt og taktfast som et stempel rammer. Dansende lett uten plagsomme marer, luftig og lett uten at alderdommen lammer. Så takker jeg av for i aften, og håper vi snart sees under saften - saft av bjørk og gras, da snøen og faren er over for å bli tatt av ras.

Når snogen ligg djup han renn der på skiur. Når snogen renn burt han ligg etter tiur. Han et og han drikk og han kosar seg vilt. Han kryp i sin huk og han søv på sin filt!

En søvnig fotograf i fra Hagan, tok bilder av tiur'n om dagan. Han tok kamraet opp, med en linse så topp, men brikken lå gjemt under magan.